I ny plan for Sodevika er havvind tonet ned og erstattet med: «Dette for å gi attraktive sjøretta næringsarealer i forbindelse med nasjonale, regionale og lokale satsinger på sjøretta næringer. « Politikerne som vil sprenge Sodevika bruker ordene «Sjøretta næring» og «Forutsigbarhet for næringslivet».
Planen er fortsatt dominert av havvindfabrikken som det ikke blir noe av. Den beskriver ikke hva sjøretta næring er eller konsekvenser dette vil gi, verken positiv eller negativ. Heller ikke hvilket næringsliv som har bedt om den såkalte forutsigbarheten.
Det vi i hvert fall kan konstatere er at det jubles i Eigersund. «B&G fekk ja til stort prosjekt i Mandal: Ser føre seg steinuttak i 6–7 år. Det er pengar i stein. Nå har B&G fått grønt lys for nedsprenging og planering av eit 300 dekar stort framtidig industriområde i Mandal, med store mengder verdifull stein», sto det i Dalane Tidende 16. juli.
Vet egentlig de som har stemt ja for denne planen noe om hva sjøretta næring er og hva sjøretta næring trenger?
Nå som valgkampen er i gang synes jeg det er verdt å se litt på hva våre politikere argumenterer for. Arbeiderpartiet skrev i leserinnlegg 13. mai at de vil tilrettelegge for industri og næring, Paal Pedersen (H) skrev 12. juni om tilrettelegging for sjørettet næring, og Alf Erik Andersen (Frp) snakker om tilrettelegging av det samme i Fædrelandsvennen 13. juli.
Når nøkkelordene er «tilrettelegging» og «sjøretta næring» bør vi se litt hva dette er. Tilrettelegging for ny næring krever samarbeid med næringsliv. Her lurer jeg på hvordan næringslivet innen sjøretta næring har blitt spurt om sine behov? Har dere samarbeidet med noen som faktisk driver med sjøretta næring? Personlig tror jeg dere har bommet på hvem dere har snakket med.
Hva er nå egentlig sjøretta næring? Fiskerihavn er sjøretta næring, men det har vi på Gismerøya. Offshoreverft er sjøretta næring, men å etablere nytt verft i Sodevika er krevende. Verftsinfrastruktur krever kompetanse og store investeringer. Et nytt verft uten referanser i markedet vil også slite med å få kunder. Rekruttering til verftsindustrien er også krevende. Nytt verft er urealistisk.
Min erfaring er at en må designe sine produkter på en måte som gjør dem transporterbare på vei for å være konkurransedyktig
Det som står igjen vil jo da være næringer som leverer til verftsindustrien. Jeg har selv jobbet i leverandørindustrien siden 1997. Her er noen refleksjoner rundt denne industrien sett i sammenheng med politikeres argumenter for nedsprenging av Sodevika.
Som jeg allerede har nevnt, så er min erfaring er at en må designe sine produkter på en måte som gjør dem transporterbare på vei for å være konkurransedyktig. Jeg har jobbet i Aker MH og Cameron i Kristiansand og har til gode å levere utstyr over egen kai. Der jeg jobber nå har vi ikke tilgang på egen kai og trenger det heller ikke. Vi leverer både til olje og gass- og havvindindustrien.
Det en trenger er et velutbygd veinettverk uten hindringer som lave broer, små rundkjøringer eller kronglete svinger. Og det er en fordel å være nært hovedvei slik at en får effektive leveranser inn og ut av bedriften og effektiv pendling for ansatte.
Jeg mener at planen for Sodevika per i dag ikke har et realistisk formål. Tanken om at sjøretta næring trenger egen sjøfront er kun en god tanke, men representerer ikke næringslivets reelle behov.
Ja-sidens ordførerkandidater har gjentatte ganger utalt at vi trenger forutsigbarhet og han har referert til at planene for Sodevika vært lagt fram for mer enn ti år siden.
Hvorfor vil de ha en annen forutsigbarhet på denne planen enn andre planer? For områdeplan for Skjebstad har det blitt gitt 32 dispensasjoner siden 2010, for Vestnes 37 dispensasjoner siden 2009, og for Mandal Sentrum 89 dispensasjoner siden 2007. Dette viser at det å ha Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet i ordførerstolen ikke gir forutsigbarhet i forhold til områdeplaner.
Jeg håper at dette blir vektlagt i lovlighetskontrollen som er sendt inn av nei-partiene, men uansett, så oppfordrer jeg velgerne til å gjøre et verdivalg i september så et nytt kommunestyre vil få flertall for et bedre alternativ enn å drive et steinbrudd i vår vakre skjærgård.
Mitt råd i valgkampen er: Stem Venstre og før opp inntil ni kandidater som vil bevare Sodevika fra «ja partiene» på stemmeseddelen så vi har større mulighet til vern mot unødvendig ødeleggelse av naturen. Godt valg!
Kjetil Kleven