Denne uttalelsen, «vi lever i to forskjellige verdener», og oppgittheten kom Unni Listøl Larsen med under debatten om Sodevika i kommunestyret 8. februar. Som tilskuer til behandlingen av denne saken er jeg helt enig. Partiene H, Ap, Frp og noen andre enkeltrepresentanter hadde bestemt seg for å sprenge ned Sodevika på forhånd på samme måte som motstanderne av ødeleggelsene i Sodevika også hadde bestemt seg for å ikke sprenge en stein til!
Motstanderne av Sodevika-planen argumenterte veldig godt for natur- og miljøvern, mens utbyggerne overhodet ikke hadde natur og miljø i tankene. Det kunne iallfall høres slik ut. Og da er vi jo på ti forskjellige planeter.
Og dette er det altoverskyggende problemet for at jorda skal kunne være beboelig for mennesker utover min og din levetid. Krisen som bekreftes gang på gang er ikke tull å tøys fra fanatikere i miljøbevegelsen, men fakta fra forskere verden over med full støtte i FN.
Dette må H, Frp og Ap i Lindesnes ta inn over seg og faktisk ta ansvar for på samme måten som oss andre. Når dette diskuteres må også representantene for utbyggerne kunne argumentere med utgangspunkt i natur og miljøvern. Hadde de gjort det og for eksempel svart at de var klar over konsekvensene og at de ville gjøre avbøtende tiltak med blant annet å gå inn for at Lindesnes kunne bli en arealnøytral kommune. Da kunne vi kanskje ha fått en mer interessant diskusjon og kanskje kunne vi fått en følelse av å være i samme verden?
Men uansett er det ikke akkurat duket for diskusjoner når en sak bare har to svar, enten ja eller nei til nedsprengning. Var det virkelig ingen av dere politikere som tenkte som Terje Bydahl skrev i leserinnlegg dagen etter behandlingen: At saken kunne sendes tilbake for ny behandling? Gode grunner til det var det, både på grunn av motstanden i befolkningen, for å se hvilke alternative planer som kunne fremskaffes og ikke minst ville kompromissforslaget fra Paal Pedersen blitt ordentlig behandlet.
Petter Thilesen
