Partiet Venstre står for et inkluderende, åpent og fremtidspositivt samfunn. Verdier som ærlighet, moral, aksept, arbeidsvilje, medmenneskelighet og nestekjærlighet er universelle verdier vi alle bør etterstrebe, på tvers av kultur, religion og geografisk tilhørighet. Det motsatte av disse verdiene er å fengsle dem fast i en spesifikk tro eller kultur, og hevde at ens eget verdenssyn er bedre enn alle andres.

Norge er et av de mest sekulære landene i verden. Det er også et av de beste landene i verden. Vi har plass til religion i vårt samfunn – og det skal vi fortsette å ha. Vi trenger derimot ikke å påtvinge enkeltreligioner på barna våre gjennom offentlige institusjoner som skole og barnehage. Dersom vi vil bedrive religionsutøvelse kan vi oppsøke disse arenaene selv. Det er kunnskap om et åpent og inkluderende samfunn som skal gjennomsyre vår utdanning.

Håland og Konservativt gir fraværet av kristendommen som forklaring på «barn og unge i drift, håpløshet og normløshet». Lindesnes kommune ligger i norgestoppen når det gjelder inkludering og medvirkning av barn og unge. Hver eneste dag legger gud-vet-hvor-mange voksne mennesker ned tid og energi i å skape gode oppvekstarenaer for våre barn og unge, som foreldre, fotballtrenere, arrangører, korpsdirigenter, ungdomsklubbansatte, barnehagepersonale, kulturskolelærere og en hel haug andre roller. Vi lærer barna våre at tilhørighet og aktivitet skaper samhold, trivsel og en sunn oppvekst. Det siste vi trenger er at denne motivasjonen brytes ned av fundamentalistiske politikere som svartmaler tingenes tilstand og skaper problemer som ikke finnes.

Hvorfor «Ballastbrygga Boyband» syns det var en god idé å sette Konservativt i et oppvekstutvalg viser at undrenes tid ikke er forbi.

For vi har også ekte problemer i denne kommunen som må adresseres. Derfor inneholder den nye politiske strukturen et eget utvalg for oppvekst og kultur, hvor Håland selv sitter. Hvorfor «Ballastbrygga Boyband» syns det var en god idé å sette Konservativt i et oppvekstutvalg viser at undrenes tid ikke er forbi.

Så til «den forvirrende og destruktive kjønnsideologien», som Håland vil sende på skraphaugen. Her må du være litt mer konkret. Hva er det du vil ha ut av læreplanene? At vi skal lære barna våre at vi har rett til å elske hvem vi vil? At noen har to mødre, og andre to fedre? At noen føler seg som et annet kjønn enn det de ble født inn i? Skrev du ikke noe om nestekjærlighet og aksept i første avsnitt, eller har du allerede kastet det også på skraphaugen?

Håland ønsker en barndom uten mobbing og utenforskap, hvor alle skal føle seg inkludert og verdifulle, og her er vi endelig hjertens enige. Det er sannelig ikke lett å forstå hvilken av de to tungene vi skal fokusere på – den inkluderende, eller den som vil kaste kunnskap om andre livsførsler på skraphaugen. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

May Lis Furenes,

Venstre