Det har blitt avholdt kommunevalg og etter forhandlingene endte vi opp med en flertallskoalisjon bestående av Ap, H og Frp. Mange ble med god grunn overrasket over det, siden det ikke virker som naturlige partnere når vi ser på valgkamp, ideologi og partiene nasjonalt. Likevel er det kanskje ikke så sprøtt som det høres ut. Lokalpolitikk er i liten grad drevet av ideologi, og blokkinndelingen både lokalt og nasjonalt, er til syvende og sist styrt av hvilke partier som kan bli enige når det gjelder budsjettet. Rundt om i norske kommuner finner man mange forskjellige konstellasjoner. I nye Lindesnes og gamle Mandal kommune har KrF siden 2011 samarbeidet med Ap uten at det var noe dramatikk i det. Partiene går dit de tror de får mest gjennomslag.
I så måte får vi anta at den nye, uvanlige koalisjonen er enige om den økonomiske politikken og de store linjene de neste fire årene. Den største budsjettsaken i den kommende perioden er som kjent helsehuset. Partiene uttaler at «Helsehusprosjektet skal arbeides videre med innenfor den vedtatte budsjettrammen», og det ser dermed ut som at H og Frp ikke vil ha omkamp om det. Jeg tror det er klokt. Når prosjektet er såpass omfattende er det viktig med bred støtte, og det er også svært viktig for befolkningen at vi kan ha legevakt og ambulanse i kommunen også i fremtiden.
Likevel har jeg et lite hjertesukk nå før spaden settes i jorden på Orelunden: Jeg skulle ønske bygget hadde en bedre plassering når vi først skal bruke så mye penger. I stedet for å ligge langs en trafikkert vei hadde helsehuset gitt mer livskvalitet for brukerne hvis det lå nærmere sentrum og parkområder. Gustav Reiersen foreslo i munter tone rådhuset ved Skriverhagen som plassering. Personlig kunne jeg tenkt meg tomten til gamle Marnar Bruk / Tilbudscenteret for dette formålet. Den har umiddelbar nærhet til Furulunden og kort avstand til sentrum og butikker, men det toget har nok gått.
Det har blitt spekulert i at hovedgrunnen til at konstellasjonen ble dannet var å sprenge Sodevika flatt. Jeg tror ikke det er så enkelt, eller for den saks skyld at det er hogd i stein at Sodevika-prosjektet blir noe av. Som avisen har påpekt er nå et flertall av representantene i kommunestyret mot utbyggingen. Selv om reguleringsplanen skulle overleve møtet med Statsforvalteren, så må det et aktivt vedtak av det nye kommunestyret til hvis man skal ekspropriere. Det sitter sannsynligvis langt inne både for partiene og representantene å gjøre dette, spesielt for industriformål når grunneierne som er imot eier hele 60 prosent av planområdet. Dermed kan prosjektet stoppe opp og koke bort i kålen, uten at noen mister ansikt. Slik saken har utviklet seg er det kanskje like greit.