– På slutten av 1970-tallet var det fortsatt leserinnlegg i Lindesnes avis om hvor fryktelig det var at gifte kvinner hadde lønnet arbeid. Det er jo en selvfølge nå, men vi har fortsatt helsesektoren med mye deltidsarbeid, sier Hilde Witsø.
Hun flyttet til Mandal på slutten av 70-tallet, og hun var med på å starte Kvinnegruppa 77. I mange år var det de som stod bak 8. marsmarkeringen i byen, og Witsø er fortsatt aktiv i 8. marskomiteen, over 40 år senere.
– Det har vært en utviklende reise med opp- og nedturer.
Over 40 år med kvinnekamp i Mandal
Nedtur på 90-tallet
Mens Witsø husker 70- og 80-tallet som en entusiastisk tid for feminister, ble 90-tallet en nedtur.
– Folk var desillusjonerte, men vi holdt jo på da. Så tok det seg opp igjen og det skjedde en endring rundt 2005, hvor vi så at ingenting skjer uten at det jobbes.
Hennes sterkeste minner fra kvinnedagen er fra de første årene med 8. marsmarkering.
– Klarest minne er første gang vi gikk i ordentlig demonstrasjonstog med paroler. Da hadde vi underskriftskampanjer hvor folk forplikta seg til å gå. Mange trodde vi kom til å gå alene. Vi hadde også innsamlingsaksjon for å ha råd til annonse i avisen. Det var forferdelig vær, men mange møtte opp, minnes hun.
Savner tog
Det første toget ble arrangert i 1979. Det ble en årlig begivenhet til 1991. Da ble det slutt på de årlige demonstrasjonstogene.
– Vi ga rett og slett opp. Det var laber stemning og vi var få, sier Witsø.
Først over 20 år senere, i 2013, ble det igjen arrangert tog. Det var i forbindelse med stemmerettsjubileet. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, marsjerte Mandals innbyggere over den da nye broa, med Blomdalen jentekorps i spissen.
– Et problem for kvinner ett sted, er et problem for kvinner overalt
I de ti påfølgende årene, har det ikke blitt arrangert demonstrasjonstog.
– Jeg savner veldig å gå i demonstrasjonstog. Jeg tror absolutt tiden er moden for å gå i gatene og stemme mot urett. Nå er jo verden verre enn noen gang, sier hun og eksemplifiserer:
– Sultkatastrofen på Afrikas Horn, krigen i Ukraina, Taliban som tar kvelertak på befolkningen og kvinnene, USA der abort er en kjempekamp. Vi må stå opp og jobbe for likestilling og likeverd mellom alle kjønn. At ingen er fienden, men at alle må jobbe sammen. Det hadde vært veldig flott å gå i tog igjen.
En bred kvinnebevegelse
– Hva har vært de største seirene?
– Retten til selvbestemt abort og selvfølgelig barnepass. Da vi startet var det 2,8 prosent barnehagedekning i Mandal kommune. Det var et sentralt arbeid veldig lenge.
Witsø har lest om kommunens kutt i skolesektoren og ser at kvinnebevegelsens kamp for en god barnehage og skole kanskje ikke er over.
– Vi må tenke om det blir en ny kampsak å sørge for velferdsstaten, der tilbudet til barn og unge står sentralt.
– Vi ble kalt mannehatere i media
– Er det et tema du er lei av å måtte kjempe for gang på gang?
– Abortkampen burde vi vært ferdig med en gang for alle.
– Hvordan står kvinnedagen lokalt i dag?
– Nå opplever jeg at 8. mars er en dag de aller fleste vet om. Det kommer mange og vi favner bredt. Det har ikke blitt en smal sak for noen interesserte, men en stor og bred kvinnebevegelse som står sammen.