I februar 2022 ble det slutt på koronarestriksjonene som preget driften av Lindesnes avis i noen år. Endelig fikk alle lov til å være på jobb samtidig og det var godt.
I løpet av våren publiserte avisen en stor serie om Mandal bys 100 års jubileum. I ti uker kom det ut saker som speilet hvert tiår fra 1920 til 2020. Serien fikk høsten 2022 hederlig omtale under utdelingen av Årets lokalavis-sak på NJ Agders pressefest.
24. februar brøt krigen i Ukraina ut, og dagen etter var apotekene i Lindesnes utsolgte for jod-tabletter. Etter hvert ble det holdt lokal støttemarkering som avisen dekket, og avisen laget flere saker gjennom året om frivillige som sørger for å samle inn og kjøre ned utstyr til det krigsherjede landet. Nesten en måned etter at krigen brøt ut, kom de første flyktningene til Solstrand camping. Det, og en rekke andre lokale hendelser knyttet til krigen, ble dekket i 2022. Strømkrisen var en annen stor sak som det ble laget mye journalistikk på.
På våren ble det også laget en serie om bærekraft. Serien viste fram engasjerte idealister som brenner for bærekraft og et mest mulig naturlig liv.
1. juni var den nye ansvarlige redaktøren, Siri Wichne Pedersen, på plass i avisen. Hun er fra Mandal, men hadde bodd de siste 15 årene i Stavanger. Der hadde hun jobbet som journalist i ulike medier og som universitetslektor i journalistikk.
På sommeren kom det ut et sommermagasin fullt av reportasjer fra Lindesnes og Åseral. Noen uker senere dekket avisen for første gang Pride lokalt på omfattende vis. I juni, juli og august hadde avisen en ukentlig serie kalt «Båden min». I serien ble de fleste aldersgrupper dekket, det var en god kjønnsdeling på kildene, og de kom fra ulike steder i avisens nedslagsfelt. Alle menneskene, som bar serien i større grad enn båtene deres, ble framstilt på en lun måte. Ellers ble Mandals årlige store sommerfest, Skalldyrfestivalen, godt dekket.
På høsten kom det en større, forklarende artikkel på både Sodevika og den nye E 39-strekningen mellom Mandal og Kristiansand. Avisen dekket Søren Wærenskjolds U23 gull i VM behørig, og avisen lagde en forseggjort serie om sykdommen demens. Den ble laget i etterkant av de store kuttene i helse- og omsorgstjenestene i Lindesnes, som også avisen lagde flere saker på.
Like før jul kom det ut et julemagasin bestående av flere tankevekkende reportasjer. En av bildereportasjene ble laget i samarbeid med medielinjen på SKAP Kreativ folkehøyskole. I desember endret papiravisen layout for første gang på mange år. Den nye layouten er mer moderne og inneholder også flere seksjoner som for eksempel kultur.
Fakta om («navn på mediehuset»):
Samlet opplag: 6110
Utgiversted: Mandal, Lindesnes kommune
Daglige lesere totalt: 12.750
Daglige lesere på nett: 8204
Daglige lesere på mobil: 6469
Papirutgave: 152
Redaksjonelle årsverk: 10
Antall sider produsert: 4338
Antall lederartikler: 153
Mål og prioriteringer:
Avisens mål og prioriteringer for 2022 endret seg noe i forbindelse med at den nye ansvarlige redaktøren ble ansatt 1. juli. Det som var målet og prioriteringene etter 1. juni er derfor det som blir omtalt under dette punktet i rapporten.
Det overordnede målet for Lindesnes avis er å bli uunnværlig for dekningsområdets innbyggere. Det skal være Lindesnes avis leserne går til når de søker informasjon om hendelser, store arrangementer, politiske prioriteringer og hva som ellers skjer i Lindesnes og Åseral. Det er et ambisiøst mål, men et mål vi strekker oss etter. Vi skal være størst og viktigst i vår region. Vi skal dekke et bredt spekter av saksområder, og vi har et ansvar for geografisk og demografisk dekning.
Prioriteringene vår er sterkt knyttet til vår samfunnsrolle (mer om den i neste avsnitt i rapporten). Vi skal dekke kommunale møter, sørge for at innbyggerne får et riktig inntrykk av samfunnet de lever i, rykke ut på hendelser, lage portretter og reportasjer om interessante og aktuelle personer, begivenheter og steder, dekke både kultur, sport, debatter og innimellom smale felt. Det er vår oppgave å heie på lokalmiljøet, samtidig som vi skal avdekke maktmisbruk og ettergå de som sitter med makten.
Avisens samfunnsrolle
Lindesnes avis skal være både lupe, lim og en meningsbærer i nedslagsfeltet vårt.
Vi er uavhengige, og det er et viktig premiss for å drive med journalistikk. Vi er ikke sponset av noen, og vi er via medlemskapet i Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening forpliktet til å følge Vær Varsomplakaten (VVP), som er en oversikt over selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Å være forpliktet til å følge VVP er noe helt annet enn å uttale at man følger den, slik mange bloggere påstår at de gjør.
At avisen skal være en lupe i lokalsamfunnet, betyr at vi skal være kritiske og avsløre og avdekke maktmisbruk. Vi skal informere innbyggerne i Lindesnes og Åseral om hva som skjer i samfunnet, hva politikerne gjør, hvilke bindinger som kan være uheldig, hvordan næringslivet og privatpersoner får fordeler eller ulemper.
Det er samtidig viktig at en lokalavis også er patriotisk. Vi skal være et lim i samfunnet. Lindesnes avis skal skrive saker som gjør innbyggerne stolt av å være fra området vårt. Vi skal vise suksesshistoriene og styrke den lokale identiteten.
Avisen er også en meningsbærer, det er også en viktig del av samfunnsrollen. Gjennom avisens ledere blir ulike lokale utfordringer og løsninger løftet fram. Lederne har flere ganger også vært med på å sette dagsorden.
Priser
Lindesnes avis fikk høsten 2022, som nevnt innledningsvis i denne rapporten, hederlig omtale under Agder Journalistlags årlige pressefest. I kategorien Lokalavis fikk en sak pris og to saker hederlig omtale. Vi fikk hederlig omtale for serien vår om Mandals byjubileum.
Journalistfaglig utvikling
Det er viktig å vise fram flere meninger i saker, og vi har jobbet mye med å få inn flere kilder som løfter sakene våre.
Kollegalesning ble utover høsten innført og det har vist seg å være et godt grep. Nye øyne på en artikkel før publisering, gjør at sakene blir både bedre språklig, men også innholdsmessig. Da får journalistene tips fra kollegaer om små grep som kan bedre artikkelen og om journalisten bør få tak i enda en kilde.
Vi har evaluert sakene etter at de er publisert, i håp om å lære av de gode sakene og gjøre ting bedre neste gang når det gjelder de mindre gode sakene. Vi har snakket mye om å unngå reklame og såkalte «lettløste saker». De er som regel lettløste av en grunn.
Etikk
Avisen ble i løpet av hele 2022 ikke meldt inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk.
Internt har vi i løpet av fjoråret blitt enda bedre på å lese hverandres saker nøye og diskutere dem før de publiseres. Det har vist seg å være en god strategi for å unngå etiske blemmer.
Kilder
Vi streber etter å speile hele samfunnet hver dag. Det er samtidig slik at vi oftere kunne brukt flere grasrotkilder og færre elitekilder.
Det er også flere menn enn kvinner som intervjues i Lindesnes avis. Det skyldes både at det er færre kvinnelige ledere enn mannlige ledere i kommunene vi dekker, og at kvinner oftere enn menn sier nei til å stille i avisen. Samtidig må vi også erkjenne at vi ikke er gode nok til å diskutere kildemangfold i det daglige. Vi har altså noe å jobbe med når det gjelder grasrotkilder, kvinnelige kilder og ulik etnisitet på kilder.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2022:
1. plass: 24.418
Hvert år arrangerer avisen fotokonkurranse under hummerfisket i oktober og november. Saken med lesernes egne innsendte bilder var det som fristet mest på nettavisen vår i år, og det ble dermed årets mest leste sak.
Send inn ditt beste bilde fra hummerfisket – vinn teine
2. plass: 10.517
Den private øya Gillerholmen ved Tregde på nær 18 mål med en strandlinje på cirka 900 meter vakte stor oppsikt da den ble lagt ut for salg i februar med en prisantydning på cirka 7,9 millioner kroner.
Det som begynte som et eiendomssalg litt utenom det vanlige, ble etter hvert enda mer uvanlig. I august ble det nemlig kjent at en abdisert malaysisk konge ville kjøpe øya. Dette ble ikke noe av og det endte med at en kristiansander ble eieren av øya utenfor Tregde.
Privat øy på 18 mål til salgs for nesten åtte millioner
3. plass: 10.517
Keeper Amund Wichne terminerte i februar kontrakten sin med Start, etter å ha vært i Kristiansandsklubben siden 2020. Han byttet beite til Jerv i Grimstad. Klubben hadde året før kjempet seg til en plass i Eliteserien, men eventyret stoppet der. Laget klarte ikke å holde seg i landets øverste liga. Dermed valgte Wichne å ikke fornye sin kontrakt med fotballklubben.
På vei ut av klubben etter nedrykket
*I vår årlige oversikt over de mest leste sakene, fjernet vi sakene som inkluderer «blålys-hendelser» som dødsfall i trafikken, grov vold osv. Det ble gjort fordi slike hendelser alltid blir lest av veldig mange, men ikke viser et godt bilde av hvilke saker vi selv laget og som flest lesere interesserte seg for.
De 15 mest leste sakene våre i fjor publiserte vi i en egen artikkel i romjulen.
Årets beste bilder
Her er et knippe bilder tatt av våre journalister i 2022:
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022 - i ikke-prioritert rekkefølge:
Byjubileet, som også er nevnt tidligere i denne rapporten, var en serie som tok for seg noe av det viktigste som skjedde i Mandal i fjor, nemlig byens 100 års jubileum.
Sodevika er mange engasjert i. Striden går ut på at området i 2013 ble regulert som næringsareal. Nå vil flere aktører innen havvind satse på området, mens mange i lokalbefolkningen ikke ønsker en rasering av deres natur. Saken har blitt dekket gjennom en rekke artikler i 2022, og sakene har igjen generert mye debatt.
Pride ble dekket på omfattende vis. I 2022 var det 50 år siden Norges paragraf 213 ble opphevet, og det ble lov for to menn å elske med hverandre. Selv om den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet, fortsatte mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) å bli stigmatisert. Slik er det fremdeles. Dobbelt så mange skeive, enn befolkningen for øvrig, opplever hat-ytringer, trakassering og trusler. Det må det bli slutt på, og derfor slo Lindesnes avis et slag for Pride-festen lokalt. I avisen som kom ut samme dag som festen, ble flere i det lokale LBHT+-miljøet sine historier fortalt. Menneskene delte raust for å være med og øke andres forståelse, og gjøre det enklere for likesinnede.
Demens er fellesbetegnelsen på sykdommer som fører til kognitiv svikt og andre funksjonstap som påvirker folks evne til å klare seg selv. Like over 100.000 nordmenn lider av demens, og ifølge prognosene vil antallet dobles i løpet av de neste 25 årene. Lindesnes avis presenterte på høsten fire ulike historier om demens. Den første handlet om Ivar Bøksle. Han fikk diagnosen for tre år siden, og han delte åpent om hvordan livet hans har endret seg. Kine Antonsen viste hvordan det er å ha en demenssyk far. I den tredje reportasjen fortalte Bjørg Manflå hvordan det oppleves når ektefellen blir så syk at han ikke lenger kan bli boende hjemme. Til slutt i serien forklarte Andora Fjeldsgaard Sjøgren hvordan hennes demente mann har det på institusjon. Serien kom i etterkant av de store kuttene som ble gjort innen helse- og omsorgstjenestene i Lindesnes høsten 2022.
Åpningen av ny E 39-strekning mellom Mandal og Kristiansand var også noe mange hadde ventet lenge på. Veistrekningen ble godt dekket i forkant av åpningen, selve åpningsdagen og det kom saker i etterkant av at veien var åpnet.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Lindesnes avis sjekker jevnlig postlistene til kommunene vi dekker. Vi bruker også journalsystemet til domstol aktivt. Vi søker månedlig flere innsyn og opplever stort sett velvilje fra kommune- og domstoladministrasjon.
Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Det er absolutt en fare for at avisene i et konsern, som også utveksler saker, kan bli for like å miste nettopp rollen som dekningsområdets lim, lupe og meningsbærer. Det er så klart noen store fordeler med deling av digitale muligheter og redaksjonelt innhold, men delingen bør brukes med varsomhet.
Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Sakene har gjort at norsk presse har måttet gå i seg selv. Flokkmentaliteten har blitt belyst, og sakene har vist at mediene i altfor stor grad løp politiets ærend tidligere. På samme tid har den enorme selvgranskingen i ettertid, også vist at mediene fremdeles går i flokk. Det er noe bemerkelsesverdig over det også.