TV-serien The Last of Us gjorde unna sin første sesong tidligere i år, til stor jubel blant både seere og kritikere. Millioner flokket til for å se HBOs gjenfortelling av det populære PlayStation-spillet, og anmeldelser av serien var også svært positive.
Med stjerner som Pedro Pascal, Bella Ramsey og Nick Offerman på rollelisten, og med Chernobyl-skaper Craig Mazin i regissørstolen, skulle man kanskje tro suksessen var forventet. Ser vi på historien til film og TV basert på spill, var det imidlertid langt ifra noen selvfølge at The Last of Us ville lykkes.
Så hvordan klarte spillene endelig å trenge gjennom på kino og TV-skjermer? Og hvordan klarte The Last of Us å kapre folkets hjerter så til de grader?
Spillene som lærer deg historie
Fra katastrofer til kassasuksesser
Det å lage film eller TV av spill har lenge vært å anse som en snarvei til elendig kritikk og tap av penger. Fra katastrofer som den første Super Mario Bros.-filmen til alt regissør Uwe Boll tar i, er historien full av skuffelser for håpefulle spillfans.
Tidlige forsøk på å takle overgangen bar preg av lite forståelse for spill fra film- og TV-studioene. Penger skulle tjenes, men akkurat hvordan spillgleden skulle overføres til kinolerret eller TV-skjerm var det tilsynelatende ingen som hadde stor greie på. At spill som Mario ikke hadde noen nevneverdig historie hjalp heller ikke da Hollywood Pictures leverte sin mye kritiserte tolkning av den italienske rørleggerens eventyr i 1993.
Tre tiår senere ser imidlertid både spill, film og TV svært annerledes ut enn de en gang gjorde. Spillene har vokst seg større, med rikere historier. Mediet har også nådd ut til langt flere, og dataspill blir ikke lenger ansett som noe som bare er for barn og unge. Samtidig har film- og TV-verdenen i stor grad blitt overtatt av strømmetjenestene. Med dype lommer har selskaper som Netflix og HBO vist seg svært villige til å satse på mindre tradisjonelle prosjekter, som har slått positivt ut for filmer og serier basert på spill.
2023 har gitt oss både en ny Super Mario Bros.-film og Five Nights at Freddy's. Begge basert på spill. Begge enorme kinosuksesser, på tross av blandet kritikk. På TV-fronten tok Netflix-serien The Witcher i 2019 føringen for en ny bølge med spill-TV. Også The Witcher ble møtt med delte meninger, men seertallene var mer enn nok bevis på at verden var klar for å se andre tolkninger av sine favoritthistorier og -figurer fra spill.
Anmeldelse: Et litt klønete lysglimt i høstmørket
The Last of Us
For å forstå TV-suksessen til The Last of Us må vi først forstå hva som gjorde spillet så populært. Utvikler Naughty Dog tok kjente spillmekanikker som skyting og overlevelse og vevde dem inn i en mer moden og svært brutal historie om kjærlighet og hvor langt mennesker er villige til å gå for å ta vare på hverandre.
Ti år etter spillets lansering er historien fortsatt regnet som en av de beste som noen gang er fortalt i et spill. Da HBO satt seg ned for å lage serien var det nettopp dette de lente seg på. Ingen krampaktige forsøk på å gjenskape spillopplevelsen til punkt og prikke. Ingen trang til å blidgjøre spillere som skrek etter mer blod og action. I stedet valgte Mazin å fokusere på hva det egentlig var The Last of Us-historien prøvde å formidle. Resultatet ble knakende god TV for folk flest, ikke bare for de som liker spill.
Sammenlignet med spillet er det knapt noen skytesekvenser i serien. De brutale vandøde som herjer i spillverdenen, gjør også lite ut av seg i en historie som nesten utelukkende fokuserte på mennesker. Seere fikk stifte nært bekjentskap til Joel (Pedro Pascal) og Ellie (Bella Ramsey), og ble med på deres hjerteskjærende og umulige ferd på tvers av et postapokalyptisk USA.
Super Mario-spillet som aldri kom
Selv der serien gikk bort fra hendelsene i spillet – som den kritikerroste episoden om Bill (Nick Offerman) og Frank (Murray Bartlett) – var mottakelsen svært positiv. Ja, den var annerledes enn hva fans av spillet hadde forventet, men episoden forsterket kjærlighetstemaet og viste samtidig en respekt for seerne. En respekt som hadde manglet i så mange år med filmatisering av spill, da studioene så på spillfans som småunger som ville sluke i seg alt av middelmådighet så lenge det het Mario.
Med minst to nye sesonger av The Last of Us på vei står HBO overfor en ny utfordring. Der det første spillets historie ble rost opp i skyene, ble oppfølgeren langt mer kontroversiell. Mazin og kompani har imidlertid sagt at de vil fortsette i samme stil som den første sesongen, og så lenge respekten for seerne – og ikke nødvendigvis bare spillfansen – blir værende virker serien å være i meget gode hender.