Bibelen oppgir ikke noen helt nøyaktig angivelse for tidspunktet for Jesu fødsel og barnemordene som kong Herodes utførte enn det som står om at Josef og Maria drog for å la seg innskrive i manntall. Det som en følge av den befaling som utgikk fra keiser Augustus, mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Men ut fra det blant andre Jostein Andreassen, Søgne, som har skrevet heftet «Jeg tror på juleevangeliet» er kommet fram til, vet vi en del om tidspunktene. Munken Exiguus laget på 500-tallet vår nåværende kristne tidsregning. Før dette var det en romersk tidsregning man gikk etter i vesten. Men Exiguus regnet fem til åtte år feil. På 300-tallet var det flere keisere som regjerte samtidig, så når en ikke hadde Google, så var dette ikke lett.

Kong Herodes den store døde år 4 før Kristus. Augustus’ folketelling var ifølge innskrift på hans fredsalter i Roma år 8 før Kristus. Det kan virke forvirrende på oss, men grunnen er feilen som Exiguus gjorde. Så vår tidsregning er sy til åtte år feil.

År 6 før Kristus passer godt som årstall for Jesus fødsel, det vil si det nå er omtrent 2030 år siden Jesus ble født, en begivenhet vi feirer hvert år i desember.

Født i Betlehem

I magasinet «Levende Historie» nr. 2–07 hadde Sören Wibecks en flere siders artikkel «Jesus – hvem var han?» der det er mye forvirrende synsing.

«Dagens forskere tviler på om Jesus ble født i Betlehem. Markus nevner ikke fødselen i det hele tatt, den betyr ikke noe for ham».

Til de siste kan vi si at det vet ikke Wibeck noe om. At flere forskere mener at Jesus ikke ble født i Betlehem, er riktig. Men når Wibeck skriver «Dagens forskere» som det gjelder alle, er det svært galt.

Som begrunnelse for at Jesus ikke ble født i Betlehem, dit Bibelen forteller Josef dro fordi han var av Davids hus og ætt, skriver Wibeck: «Ingen kjente sin egen stamtavle 42 slektsledd bakover».

Typisk for nåtidsmennesker å tenke slik. Jødene visste mye om ættelistene. Dessuten: Mellom Jesus og David var det bare 28 ledd, ifølge Matteus kap. 1. Og Jesu ættetavle står hos Lukas i kapittel 3.

Det finnes en landsby …

Det er interessant å notere seg at de såkalte kirkefedrene, i motsetning til enkelte av dagens teologer, ikke fant det vanskelig å verifisere folketellingen som er nevnt hos Lukas, ut fra offisielle romerske arkiver.

Justin Martyr (cirka 100-165) drev filosofskole i Roma, men var født nær Sikem, det nåværende Nablus. Han skriver: «Der finnes en landsby i jødenes land, 34 stadier fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea».

Det synes å være mindre kjent at jødene i Galilea ble evakuert derfra cirka 150 før Kristus, ifølge 1. Første Makkabeerbok kapittel fem, fordi de andre folkeslagene ville gjøre ende på dem. Men fra cirka 100 før Kristus startet en jødisk rekolonisering av Galilea.

Josef kan ha deltatt i denne tilbakeflyttingen. Innskriving i manntall foregikk på den måten at man lot seg innskrive «hver i sin by». Men de fleste bodde jo i «sin by» eller like i nærheten. Slike innskrivingen medførte ikke store «folkevandringer» som noen tror. Josef har ønsket å opprettholde sitt borgerskap i Betlehem. Derfor reiste han dit der han trolig hadde familie. Derfor synger vi «Et barn er født i Betlehem».

Torbjørn Greipsland