– Jeg tror ikke ledelsen på høyere nivå virkelig tar innover seg hvor knallhardt det kan være å jobbe i en svært utsatt og krevende jobb, og så i tillegg å bli offer for mistillit fra nærmeste leder. Hadde lederne skjønt det, så tror jeg flere av dem på lavere ledelsesnivå hadde fått beskjed om å finne seg noe annet å gjøre, sier Kirsten «Kissa» Schibstad.

I september 2017 ble Schibstad sykmeldt med utmattelse, etter å ha stått i flere tunge saker. Hun var fra før 50 prosent uføretrygdet på grunn av andre helsemessige utfordringer.

Ektemannen Oddvar Manneråk har representert kona på flere møter, fordi Schibstad selv har vært for psykisk syk og utmattet til selv å kunne delta, ifølge ekteparet og fastlegen.

– Det var da Kissa kom tilbake fra den første sykmeldingen i 2018 at problemene for alvor begynte. Hun hadde tidligere vært gruppeleder med over 20 års erfaring fra kommunalt barnevern. Nå ble hun gående uten tilstrekkelig med arbeidsoppgaver. Hun ville bare gjøre mer, sier Manneråk.

Mot slutten av arbeidslivet tok Kirsten «Kissa» Schibstad av og til sin halvtimes pause blant annet på daværende Fiskelaget. Foto: Dag Lauvland

Schibstad har fritatt arbeidsgiver fra taushetsplikten, men kommunens ledelse ønsker ikke å uttale seg i saken. Les organisasjons- og personalsjef i Lindesnes kommune, Lena V. Wilhelmsen, sin generelle kommentar om personalsaker i faktaboksen under.

Organisasjons- og personalsjef Lena Wilhelmsen svarer på vegne av kommunen og på vegne av dem som er blitt nevnt og kritisert i saken. Foto: Dag Lauvland

– Nytteløst møte

I oktober 2018 ba Schibstad om et møte med fungerende barnevernsleder med hensikt om å høre hvordan hun kunne få flere og mer meningsfulle oppgaver på jobb.

Ifølge Schibstad var møtet resultatløst.

– Temaet ble noe helt annet enn jeg hadde bedt om. Jeg ble konfrontert med når jeg kom på jobb, og når jeg gikk fra jobb, sier hun.

Schibstads historie er kun én. – Andre tidligere og nåværende kommunalt ansatte må selv velge hva de nå vil tro på, mener hun. Foto: Dag Lauvland

Hun opplevde at innarbeidede rutiner med tilpasset arbeidstid ble oppfattet som uryddig. I over 15 år hadde hun hatt tre faste arbeidsdager i uka, etter avtale med tidligere leder. Den løsningen var tilpasset hennes kroniske helseplager.

– Jeg opplevde at en mangeårig tilrettelegging av arbeidsforholdet ble truet. Dette møtet var på mange måter begynnelsen på elendigheten, og jeg ble helt satt ut. Jeg følte hele min faglige integritet var knust, og det uten én eneste begrunnelse, sier Schibstad.

– Kraftfull medarbeider

Jan Terje Einarsmo var leder for Barnevern Sør i perioden 2008 til 2014. I hele perioden var Schibstad én av de ansatte i staben.

– Det er riktig at hun fikk en tilrettelegging som for noen kanskje kunne fortone seg som svært fleksibel, men denne fleksibiliteten munnet ut i en enorm kapasitet og effektivitet. I den grad jeg hadde et mantra som leder, så var det nettopp å forsøke å tilrettelegge for best mulige arbeidsforhold for den enkelte, slik at de kunne yte sitt beste i det viktige og krevende feltet som barnevern er, sier Einarsmo.

– Og du mener det virket godt i Schibstads tilfelle?

– Så absolutt. Jeg husker henne som en kraftfull medarbeider, dyktig og faglig sterk. Jeg satte også stor pris på at hun heller ikke var redd for å si fra, selv om det selvfølgelig også kunne være faglige uenigheter, sier Einarsmo.

Tidligere leder i Barnevern Sør, Jan Terje Einarsmo. Foto: Arkivfoto

– Stort press

Schibstad kjente etter møtet i 2018 på en stor frustrasjon. Kort tid etter møtet ble hun igjen sykmeldt.

– Jeg visste hvilket press enheten var under. Nye stillinger ble stadig lyst ut, samtidig som jeg ble fratatt arbeidsoppgaver. Jeg ble gående uvirksom i en overarbeidet organisasjon. Det opplevde jeg som ren utfrysing, sier Schibstad.

– Meldte du fra om frustrasjonen til nærmeste leder?

– Flere ganger, men jeg opplevde å få munnkurv. Dette måtte det ikke snakkes høyt om, fordi andre som jobbet i full stilling var under stort press og kunne bli sykmeldte hvis de skjønte at jeg gikk der uten arbeidsoppgaver, sier Schibstad.

I tykt og tynt har de stått sammen, Kirsten «Kissa» Schibstad og fagforeningsmannen Oddvar Manneråk. Foto: Dag Lauvland

Melder inn avvik

Etter møtet i oktober melder Schibstad den 1. november 2018 inn et avvik i kommunens interne system. Avviket ble gradert til alvorlighetsgrad «Høy». Tittelen på varselet var «Nedbrutt etter måneder uten tilstrekkelige arbeidsoppgaver etter sykmeldingsperiode». Avviket ble lukket 5. desember samme år, uten forslag til tiltak.

Men at avviket var lukket, fikk Schibstad og Manneråk først beskjed om 10. august 2021.

Store mengder papirer og referater dokumenterer en rekke møter Schibstad har hatt med forskjellige instanser, eller som Oddvar Manneråk har hatt på hennes vegne. Foto: Dag Lauvland

Dialogmøte med NAV

I 2019 inviterte NAV til dialogmøte. Det andre i rekken av tre. Fastlegen kom med følgende vurdering etter møtet: «Denne pasienten har jeg kjent en årrekke. Hun har ulike helseplager. I oktober 2018 fikk hun en akutt forverring av sine helseplager. Hun var utsatt for betydelig psykiske belastninger i forhold til sin jobb og sin leder. Det er, sett med mine øyne, hevet over enhver tvil at det var dette som utløste hennes alvorlige psykiske reaksjoner. Dette er også dokumentert i uttalelser fra NAV sin advokat, i referat fra et dialogmøtet 17. juni 2019».

– Advokaten stilte i møtet enhetslederen spørsmål om kommunen har rutiner for konflikthåndtering. Enhetslederen svarte at hun ikke kjenner til at det dreier seg om en «konflikt». Noe NAVs advokat var helt klar på at det vitterlig var – en arbeidskonflikt – og at arbeidsgiver har plikt til umiddelbart å iverksette et system for konflikthåndtering, sier Manneråk.

Oddvar Manneråk har støttet sin kone og deltatt på en rekke møter på hennes vegne. Foto: Dag Lauvland

Hvilket etter hans mening skulle bety å gi Schibstad meningsfylte arbeidsoppgaver.

– Det hadde gått fire måneder uten noe forslag til løsning. Samtidig sier enhetslederen under møtet at Kissa er «dedikert, lojal i sitt arbeid og ønskes tilbake i alle ledd», sier Manneråk.

– Hva var da problemet?

– Akkurat det spurte både fastlegen og NAVs advokat om. Men det kom ingen svar fra enhetslederen, og heller ikke noe initiativ fra enhetslederen i etterkant av møtet, sier Manneråk.

I august 2019 begynte Schibstad på jobb igjen. Manneråk måtte imidlertid både bringe og hente henne til og fra jobb. Likevel kom mange psykiske og fysiske symptomer tilbake. Hverdagen var preget av brekninger, usikkerhet på egne vegne og egenverdi, og mangel på appetitt. På jobb ble hun, ifølge henne selv, mest sittende alene på eget kontor, uten å få tildelt oppgaver.

Legen fritar fra møter

I 2020 var Schibstad blitt så psykisk nedkjørt at fastlegen fritok henne fra å delta på flere møter. Manneråk fortsatte å representere henne alene. Senere ble det gjennomført en rekke møter med blant annet bedriftshelsetjenesten, personal- og psykologitjenesten i Kristiansand, NAV, ordfører og rådmann.

Kirsten «Kissa» Schibstad har hatt en tøff periode, med savn av gode kolleger og følelsen av at all opparbeidet kompetanse hadde liten verdi. Foto: Dag Lauvland

Ifølge et referat Lindesnes avis har fått tilgang til, sier NAVs advokat i et dialogmøte at denne saken er «to ting, det ene er at Kissa er blitt syk av arbeidsforholdene, og at det anses å være en konflikt. Videre, at arbeidsgiver har det juridiske ansvaret og at virksomheten må ha regler og rutiner for å håndtere slike saker».

– Hele hennes mangeårige opparbeidede faglige kompetanse og integritet var som blåst vekk. Det endte til slutt med full uføretrygd sommeren 2021, sier Manneråk.

– Denne kampen tror jeg ikke jeg hadde trengt å ta i det private, som jeg har erfaring fra. Der erkjenner lederne at slett personalbehandling er slett investering, sier Oddvar Manneråk. Foto: Dag Lauvland

– Jeg synes det er skremmende å se hvordan ulike nivåer i kommunen dekker over hverandre. Det er ikke noe reelt initiativ til å få ordnet opp, sier han.

– Hvordan er det mulig å få bukt med den problematikken?

– Jeg mener det er helt tydelig at det finnes personer i dette hierarkiet som aldri skulle vært i en lederposisjon. Dersom det skal finnes noen som helst unnskyldning, så må det være den grunnleggende mangelen på kompetanse, sier han.

Var alltid tilgjengelig

Vivian Revheim jobbet i Mandal Barnevern i perioden 1991 til 2004 og i Barnevern Sør i perioden 2010- 2017. Hun var kollega med Schibstad fra 1995 til hun selv gikk av med pensjon i 2017.

– Kissa var fulltidsansatt i min første periode. Jeg ble spesielt godt kjent med henne da jeg ble hennes veileder gjennom et deltidsstudium over to år, som hun gjennomførte ved siden av full jobb. Studiet kvalifiserte henne som godkjent veileder, samtidig som hun ble klinisk sosionom, sier Revheim.

Hun beskriver en arbeidstaker med uvanlig stor arbeidskapasitet, som var tilgjengelig også utenfor ordinær arbeidstid.

– Hun var faglig dyktig, omsorgsfull, ærlig, uredd, tydelig og med stor innsikt i barnevernets ansvarsområder. Hun dokumenterte skriftlig sitt arbeid nesten raskere enn noen av oss andre klarte å formulere oss muntlig, sier Revheim.

Varsling, ikke avvik

Det har tatt tid før Schibstad har følt seg klar for å fortelle historien. Nå som hun gjør det, oppfordrer hun andre i samme situasjon til å varsle om uverdige forhold på arbeidsplassen, og ikke bare skrive en avviksmelding.

– Nå har samtlige av dem du har konfrontert valgt ikke å kommentere kritikk og påstander du har kommet med. Hva tenker du om det?

– De vil sikkert si at de vil ta hensyn til meg, som tidligere ansatt. At de derfor ikke vil si noe. Men det er ikke nå jeg trenger arbeidsgivers støtte. Det var da jeg var ansatt at jeg trengte det, sier Schibstad.

– Hadde de hatt noe å tape på å svare mer konkret?

– Jeg har opplevd å bli utsatt for en rekke usanne påstander opp igjennom de siste årene, på «byen», så å si, som til tross for opphevet taushetsplikt nå ikke blir kommentert. Nei, jeg synes ikke det er OK, sier hun.