Byen dette tiåret

Krigen preger store deler av det som skjer i byen. I 1941 tar tyskerne i bruk flyplassen på Vestnessletta. I perioder er så mange som 30 fly stasjonert her.

Sentrale bygg i byen blir rekvirert av okkupantene. Store V-er males på husvegger.

Februar 1941 blir Lohnes kokslager og Ballastbrygga ødelagt av en britisk bombe.

Flyfoto som viser Vestnessletta med rullebanen og hangaren til flyplassen som tyskerne bygde under krigen. Foto: Mandal bymuseum

Økonomi og samfunn

I 1950 er folketallet i Mandal 4407 innbyggere.

I 1947 etableres Marnar konfeksjonsfabrikk på Malmø. Den produserer kjoler.

Kjole fra Marnar konfeksjonsfabrikk som ble etablert på Malmø i 1947. Foto: Lindesnes avis

Toralf Westermoen etablerer Westermoens båtbyggeri A/S i 1948 og flytter inn i flyhangaren i Buråsen i 1950. Verftet har blant annet kontrakt om å bygge to motortorpedobåter for forsvaret.

Kjente fjes

Mange fra Mandal arresteres under krigen for ulikt motstandsarbeid. Blant annet blir hele personalet i Mandals sparebank arrestert etter å ha lyttet ulovlig på radio og spredd meldingene. Etter freden i mai 1945 er det voldsomme samlinger av mennesker i byen hver gang nye krigsfanger kommer tilbake. Minnesmerker blir satt opp flere steder i byen til minne om de som ikke kom tilbake.

Avduking i oktober 1948 av minnesmerke over falne fra Mandal under andre verdenskrig. Minnesmerket ble laget av billedhugger Sigurd Nome, og sto plassert ved turnhallen. Admiral Edvard Christian Danielsen (midt i trappen) avduket minnesmerket. Foto: Jensens fotoatelier
Tirsdag 4. februar 1941 traff engelske bomber Oluf Lohnes bedrift på Nedre Malmø. Foto: Minneboka/Lindesnes avis

Flere bilder fra 1941 - 1951:

1 / 4
Martin Monrad Nøding/Mandal bys historie
Tysk propaganda i form av store V-tegn malt på husveggen som symbol på tysk seier. Her er budskapet malt på Ole Norlis forretningsgård ved Tidemands plass. I forgrunnen står Lillian Nøding.

Fritid

I løpet av 1940 og 1941 legges foreningslivet i byen dødt, blant annet på grunn av den landsomfattende idrettsstreiken. Det skjer i protest mot NS sitt ønske om å styre foreningslivet.

Musikklivet i byen våkner til liv igjen, og i 1949 blir den gamle gymsalen til Malmø skole omgjort til «Musikkens hus».

Idrettslivet starter også opp igjen mot slutten av tiåret. Ny idrettspark bygges opp siden flyplassen ødela den gamle.

Mandalsdagene kunne feires igjen etter krigen, dette bildet er fra 1947. Det kjempestore blåskjellet vakte visstnok oppsikt, og damen i skjellet heter Ingrid Abrahamsen. Guttene som bærer er fra venstre: Georg Laney, Yngvar Klemsdal, ukjent, Fredrik Wendt og Fridtjov Rasmussen. Foto: Minneboka/Lindesnes avis

Sommeren 1946 gjenopptas feiringene av Mandalsdagene med opptog, folkefest og Sjøsandssvømming.

I 1948 arrangeres det igjen landsspeiderleir i Mandal på Vestnessletta. Kongefamilien besøker også byen denne sommeren.

Landsleir for guttespeidere på Sjøsanden 1947. Foto: Lindesnes avis

Ordførere

1941-1945: Ordførere utpekt av NS sin kommunalforordning: Wilhelm Fredrik Rosenvinge Kolderup, 1941 (januar-mars – søkte avskjed). Bernhard Gauslaa, 1941 (april-juli). Erling Olsen Foss, 1941 (august-oktober). Bernhard Gauslaa, 1941 (november-desember). Thorvald Rasmussen, 1942-1945 (Weiss var varaordfører fram til juni 1944, deretter Odd Gauslaa).

Ordførere etter frigjøringen

Johan Birger Pedersen: 1945 (fra mai 1945)

Arne Syrdahl: 1946

Viktor Nygaard: 1947

Johan Ørbech Bugge: 1948-1951

Bygninger

I 1946 kan Mandal Folkeskole endelig ta i bruk de nye lokalene som stod ferdig i 1940 (Furulunden skole).

Utbyggingen av boliger på Vestnes starter etter krigens slutt. Materialer fra alle tyskerbrakkene i Furulunden kommer godt med.

Kilder: Birgitte Sørensen og Unn Liestøl Larsen